Duomo di Sancta Maria Maddalena, byens vakre katedral, er utformet av arkitekten Giulio Todeschini. Den sto ferdig i 1611, etter 25 års arbeid, og rommer mye fin kunst fra denne perioden, blant annet Giandomenico Tiepolos ”Den siste nattverd”.
Det arkeologiske museet ”Giovanni Rambotti” forteller mye om tidligere liv i Desenzano og omegn, 4000 år bakover i tid.
Villa Romana skriver seg fra 300-tallet, mot slutten av romertiden. Her finner man utsøkt, godt bevart gulvmosaikk og et museum med flere tusen gjenstander – smykker, husgeråd og annet – fra funnstedet.
Palazzo Todeschini er en vakker bygning som i dag et kongressenter. Den er verd noen blikk for egen del, men merk deg også ”bysteinen” med årstallet MDLV (1555). Herfra ble offentlige kunngjøringer ropt ut. I blant tjente steinen dessuten som podium for avstraffelse av borgere som ikke gjorde opp gjelden sin – tre rapp på blanke messingen, i full offentlighet!
Villa Brunati er en staselig bygning som er vakkert restaurert og i dag huser det kommunale multimediabiblioteket.
Castello de Desenzano med sine tykke borgmurer troner strengt og massivt over byen. Det skal ikke først og fremst ha tjent militære formål, men snarere vært beregnet som et tilfluktssted for borgerne når farer truet utenfra. Deler av borgen er åpen for publikum. I blant arrangeres det konserter der. Utsikten fra borgen er praktfull.
Torre Monumentale di San Martino della Battaglia, et 74 meter høyt tårn noen kilometer syd for Desenzano, ble reist til minne om det blodige slaget som sto der den 24. juni 1859. I Italias langvarige frigjøringskamp mot Østerrike var dette et avgjørende, men også særdeles grusomt slag – hos oss bedre kjent som slaget ved Solferino. Det var her forretningsmannen Henri Dunant ble vitne til lidelsene han beskrev i boken ”Minner fra Solferino”, som senere ga inspirasjon til stiftelsen av Røde Kors.