Salo ble anlagt som romersk koloni under navnet Pagus Salodium. Tallrike rester av romersk bebyggelse i området, og et stort utvalg gjenstander i byens arkeologiske museum, vitner om dette.
Middelalderen var turbulent her som ellers rundt Gardasjøen, med invasjoner og stadig nye herskere. Fra midten av 1300-tallet ble forbundet av kommuner på vestkysten av Gardasjøen underlagt den mektige Visconti-familien i Milano. Salo ble gjort til hovedstad i distriktet, og utstyrt med borg og bymurer.
Etter mange krigsår ble Salo i 1426, sammen med nabokommunene, innlemmet i Republikken Venezia. Ennå kneiser den bevingede løven, Venezias merke, på søylen sin midt i byen. De neste trehundre årene fikk området en betydelig grad av selvstyre – under betegnelsen Magnifica Patria (prektige hjemland).
Med Napoleon ble det slutt på republikken Venezia. Nå fulgte urolige tiår under skiftende herredømme, inntil fredsavtalen i Wien i 1866 førte til at Venezia med tilhørigheter ble italiensk. Men nye konflikter fulgte. For ikke å snakke om jordskjelvet i 1901, som nesten ødela byen.
Med fascismens nederlag i det sentrale Italia mot slutten av annen verdenskrig, fikk Salo fra 1943 til 1945 en ny rolle – som fungerende hovedstad i Mussolinis Repubblica Sociale Italiana. Denne ”staten” var helt og holdent underlagt Nazi-Tyskland, og besto av de norditalienske områdene hvor tyskerne fortsatt klorte seg fast.
Som turist i vakre, sjarmerende Salo ved foten av Monte San Bartolomeo kan man vanskelig forestille seg hva denne byen har gjennomgått. Her råder velstand og velvære. Du kan velge og vrake i hoteller og restauranter, butikker og severdigheter. Og gå ikke glipp av det tradisjonelle markedet hver lørdag morgen!