Det er nærliggende å tro at Limone har navn etter sitronene som ble dyrket der – limone er det italienske ordet for sitron – men slik er det ikke. Navnet er eldre enn sitrondyrkingen, og sannsynligvis avledet av et gammelt latinsk ord for grense. Det passer med beliggenheten like ved skillet mellom to distrikter, både historisk og nå.
Det var munker som på 1300-tallet først forsøkte å dyrke sitroner i området, men det skulle gå innpå 400 år før det virkelig lyktes. Hemmeligheten var å bygge limonaier, en form for drivhus hvor plantene sto lunt inntil mur eller bergvegg, med stolper imellom, så de kunne tildekkes mot frost om vinteren. Sitrondyrking var en viktig næringsvei i flere hundreår, men er nå utkonkurrert av produksjonen lenger sør.
Fiske er nok det som først og fremst holdt liv i folk langt bakover i tid, sammen med oliven.
Oliven dyrkes fortsatt, som de fleste andre steder rundt Gardasjøen. Innhøstingen i november foregår fremdeles for hånd langs terrassene i de bratte skråningene over bebyggelsen. Men oljepressen drives ikke lenger av vannkraft fra lokale bekker. Mer stabil energitilførsel benyttes i våre dager. Limone produserer meget fin olivenolje.