Gjennom historien har fiske vært en meget viktig næringsvei rundt Gardasjøen. Etter hvert som turisme er blitt hovednæring i praktisk talt hele området, har fisket avtatt – også fordi det ikke er like rikt og lønnsomt lenger. Men det fiskes fortsatt, både profesjonelt og som populær aktivitet blant turister.
Mer enn 30 fiskearter er registrert i sjøen. Her er de viktigste:
Carpione del Garda (Salmo carpio) er en laksefisk som er stedegen for Gardasjøen. Den har vært forsøkt satt ut i andre sjøer, men med lite hell. På grunn av overfiske og forurensning, kanskje også konkurranse fra andre laksefiskarter som er satt ut i Gardasjøen, er carpionen i dag en sterkt truet art.
Bottatrice eller bosa (Lota lota, lake) er eneste ferskvannsfisk i brosmefamilien, kan bli opptil 60 cm og veie 3-4 kg, men halvparten forsvinner under rensing.
Carpa, bulbar eller raina (Cyprinoidea, karpefisk) kan bli over meteren lang, er velsmakende og noe fet. Særlig i den sørlige delen av Gardasjøen er den en populær matfisk.
Cavedano eller cavasi (Leuciscus cephalus, årbuk eller stam) kan bli 60 cm og veie 3 kg eller mer, går i stim, og er populær blant sportsfiskere fordi den er stor og går for å være gjenstridig. Som matfisk bør den være fisket fra midten av sjøen.
Coregoo (Coregone Lavarello, sik) ble første gang satt ut i Gardasjøen i 1918, kan bli opptil 80 cm, men er sjelden så stor her. Meget populær matfisk, best i juli-august, men fiskes ikke i juli fordi garnfiske kan skade den utrydningstruede carpionen under gyting.
Luccio eller lus (Esox lucius, gjedde) kan bli mer enn en meter lang, popular både hos sporstfiskere og profesjonelle. God og populær matfisk rundt hele sjøen.
Persico reale eller pess persech (Percidae, abbor) blir opptil 35 cm og rundt 2 kg og er populær fangst hos alle fiskere. Godt likt matfisk i hele egnen.
Tinca, tencoo eller tenchell (Tinca tinca, suter) kan bli opptil 60 cm og holder seg på bunnen. Kan få muddersmak om sommeren, men den gir seg hvis fisken holdes levende en stund i rent ferskvann.
Truta eller trota (Salmo trutta, ørret) kan bli opptil 60 cm. Garda-ørret er som voksen nesten rent sølvfarget med bare få mørke flekker på kroppen og nesten ingen på hodet. Den lever hovedsakelig på 100 til 200 meters dyp. Populær matfisk, om sommeren unntaksvis med muddersmak som forsvinner hvis fisken holdes levende en stund i rent ferskvann.
Sardena eller agone (Alosa agone, maisild) som blir opptil 35 cm, og den noe mindre alborella eller aola (Alburnus alburnus, laue) er stimfisk som kan opptre i store mengder og har vært svært viktige matfisker. Begge er velsmakende, best i vinterhalvåret, brukes både fersk, saltet og soltørket, og er en sentral ingrediens i lokal tradisjonsmat.
Gardasjøen og elvene Sarca og Mincio er statlige. Sportsfiskere må ha fiskekort. Utenlandske turister kan kjøpe 3-måneders tillatelse på postkontor og i autoriserte tobakksbutikker. Det er viktig å sette seg inn i begrensninger som gjelder lokalt og i visse perioder. Generelt er det forbudt å fiske fra en time etter solnedgang til en time før soloppgang. Ålefiske er eneste unntak. Videre er visse arter vernet til bestemte tider på året.