Gaius Valerius Catullus (ca. 84 f.Kr. – 54 f.Kr.) var en av de mest innflytelsesrike romerske dikterne i 1. århundre f.Kr. Han og hans krets brøt fullstendig med sin samtids litterære idealer. Romersk diktning vektla vanligvis militær og politisk dugelighet, ”livets virkelige verdier og mening”, og hyldet måteholdet. Catullus, derimot, var ingen talsmann for dyd og nøkternhet – han dyrket kjærlighet og lyst, og utleverte sine egne følelser. Særlig kvinnen Lesbia (sannsynligvis en virkelig kvinne, Cloadia fra øya Lesbos) går igjen i kjærlighetsdiktene.
Catullus tilhørte en fornem familie fra Verona og ble trolig født der. (Det er ingen tilfeldighet at Veronas flyplass er oppkalt etter ham.) Det meste av sitt voksne liv tilbrakte Catullus i Roma. En periode holdt han til i Bitynia (i dagens Tyrkia) hvor hans venn Memmius var romersk guvernør (propraetor). Catullus selv var guvernørens stabssjef ett år, hans livs eneste politiske stilling. Ifølge antikke kilder døde han av utmattelse i en alder av 30 år.
Av diktene hans er 116 bevart og finnes oversatt til både nynorsk og bokmål. I et av diktene beskriver Catullus sin hjemkomst til familiens villa i Sirmione, som dermed kan dokumentere sitt ”eierskap” til ham. Han har utvilsomt oppholdt seg der – bare ikke i den enorme romerske villaen som i dag er en stor severdighet, kjent som Catullus’ grotte. Siden 1935 har Catullus dessuten vært å se i byen, i form av en byste på Piazza Carducci.